Det jeg skal skrive om nå, ligger nær hjerteroten min. Etter å ha bodd her i ti uker, har jeg blitt veldig glad i prosjektet vi jobber med. Når folk spør meg hva jeg gjør, blir jeg veldig stolt av å fortelle om både hva jeg bidrar med og hva SEMA har klart å utrette på de 20 årene de har eksistert. Onsdag 12. Desember ble jeg ekstra stolt. Når jentene er ferdig på det ni måneders lange kurset Bonga, har de mulighet til å melde seg inn i noe som heter Bonga Forum. Her hjelper SEMA dem videre, med å veilede dem i faktisk starte opp en bedrift. Vi deler kontor med de fra SEMA som jobber med å hjelpe disse jentene, og på onsdag 12. desember tok de oss med ut i field. Da skulle vi få se hva de har klart å opprette i tillegg til at vi skulle undervise dem i Waste Management. Det første stedet vi dro til først kunne jeg ikke tro var laget av jenter som i utgangspunktet hadde droppet ut av skolen og som oftest er veldig sjenerte. Vi satt oss ned og snakket med dem, lo over kommunikasjonsproblemer og spiste maten de lagde. Det var i grunn den beste frokosten jeg har spist ute i Tanzania. Det var seks bongajenter som sto sammen om å ha lagd det lille sjarmerende spisestedet. Alle sammen våkner hver dag ved soloppgang for å begynne å lage mat, og jobber til solen går ned igjen 13 timer etter. Selv om timelønnen på hver enkelt ikke er noe å skryte av, var det så utrolig fint å se hvor stolte de var av det de selv hadde klart å starte opp, og det ga dem stor glede å tjene penger på egenhånd. Dette er med på å gjøre meg så utrolig stolt av det SEMA gjør, og at vi i Norge gjennom å støtte Strømmestiftelsen virkelig kan gjøre en forskjell på andres liv.
Iselin
21 Comments
Tanzania har en av de høyeste prosentene av barnebruder i verden. I Singida- regionen blir 42% av jentene giftet vekk før de er 18 år. På denne tiden er jentene verken psykisk eller fysisk klare til å være i et ekteskap eller bære fram barn. Disse jentene får et ansvar som både kone og mor, noe som gjør at de fleste ikke fullfører skolen. I den tanzanianske ekteskapsloven fra 1971 står det at jenter kan bli giftet bort fra de er 15 år og gutter kan blir gift når de er 18. Noe av det SEMA jobber for er å informere om at de Tanzanianske myndighetene også har skrevet under på internasjonale avtaler som sier at jenter og gutter skal ha like rettigheter, og at det derfor ikke finnes unnskyldninger for å gifte bort barn under 18 år. Forrige uke var vi rundt på flere barneskoler i regionen for å fortelle dem om deres rettigheter rundt å gifte seg og hvorfor de ikke skal gifte seg før de er myndige. På onsdagen var vi på en barneskole der de 150 elevene i klassen var veldig enige om at de ikke ville gifte seg før de var 18 år og de var klare på at de ville forsete utdanningen sin. Når vi spurte om hvordan drømmer de hadde for framtiden rakk nesten alle 150 opp hånda for å fortelle at de ville bli leger, piloter, forskere, lærere og advokater. Det var rart å sitte der med statistikken i hånda som viser at 2 av 5 av de jentene vi sto og snakka foran vil være gift og mest sannsynlig ha barn innen noen få år. Videre så spurte vi om de viste hvordan rettigheter de har, og det skal jeg love deg at de visste. De ramsa opp flere menneskerettigheter enn jeg kan selv, så disse barna vet at de har rett på beskyttelse fra ekteskap før de er 18 og at de har rett til utdanning. Hva er da grunnen til at 42 % av blir fratatt rettighetene sine? Det er fordi de er redde. Rachel, kontaktpersonen vår, som jeg var med når vi snakket med denne klassen, begynte å spørre dem hvorfor de tror jenter blir gifta bort så tidlig? Svaret fra barna var ganske klart, de tørr ikke si ifra eller si mot foreldrene sine. Grunnen til de fleste barneekteskapene er at barna ikke har noe de skulle sagt, selv om de vet at det som blir gjort er feil, har de ikke mot nok til å stå opp mot foreldrene. Dette er noe både statistikken og barna vi snakker med bekrefter. SEMA har nå begynt med innkalling til foreldremøter og offisielle møter der de skal informere foreldre og lokalmiljøet. De ønsker å omstille tankegangen til foreldrene og gjøre dem oppmerksomme på konsekvensene barneekteskap kan ha for døtrene deres og hvor mye bedre de kan få det om de venter med å gifte seg. På disse møtene informeres det også om de internasjonale avtalene Tanzania har skrevet under på, som gjør det ulovlig å gifte bort mindreårige. Dette er en av prosjektene til SEMA som har påvirket meg mest. Det er en ting å sitte hjemme i Norge å høre om jenter som giftes bort før de er myndige, men å sitte her å vite at nesten halvparten av jentene som sitter foran oss i klasserommet, vil endre opp som barnebruder fordi de ikke tørr å stå opp mot foreldrene gjør meg frustrert. Samtidig er det så utrolig urettferdig, bare fordi jeg er født i Norge er det noe jeg ikke engang trenger å bekymre meg over. Vi er så privilegerte at jeg ofte tror vi glemmer hvor heldige vi er. Her er historien til en av de mange barnebrudene i Tanzania:
"I was still in school at the age of 14 years, but I was married of as my brother wanted to marry and he did not have any cows. My family married me of, so they could get cows for my brother. I was my husbands fourth wife. My father was the fore front of arranging my marriage, despite my young age of 11 years. It was immediately after undergoing FGM (female genital mutilation), and after that I have had three children with my husband." -Thea Forrige uke var SEMA så heldige å ha besøk av Sagavoll Folkehøgskole. Kontoret fikk vist frem prosjektene, og vi fikk mengt oss litt med nordmenn igjen, noe vi syntes var veldig gøy. Grunnen til at de var i Singida, var at de har samlet inn penger til Bonga prosjektet til Strømme Stiftelsen, og skulle da besøke et av prosjektene å se hva pengene gikk til. De var 18 elever, i tillegg til lærer og en ett åring, som forresten var Audny som var her med Act Now i fjor. Veldig praktisk for vår del å få en ekspert på Singida og SEMA hit for å rådføre oss litt. De kom på mandagen, og de fikk da noe som skulle være en kjapp gjennomgang av SEMA og de ulike prosjektene. På tirsdagen bar det i field for hele gjengen, vi reiste til Mtinko og var med Bonga jenter å så de forskjellige fokusområdene jentene spesialiserer seg i. Vi fikk se å ta del i sying (her syr de klær o.l.), salong (her lærer de å flette), dekorasjon (de lærer hvordan de kan pynte lokaler til fester) og matlaging. Vi ble delt i grupper og brukte store deler av dagen på å være med Bonga jentene. Etter dette ble vi delt i enda mindre grupper for å bli med på «homevisit». Her skulle vi hjem til jentene for å se hvordan de levde, og de fikk også mulighet til å vise bakgårdshagene de har laget med hjelp av Bonga prosjektet. Det ble mye gode samtaler på tross av språk barrierer. I følge elevene på Sagavoll var det først når de kom hjem til jentene og fikk sett hvordan de bodde og også fikk muligheten til å snakke med både jentene og familien, at de skjønte hvor viktig Bonga er. De fikk hørt hvordan Bonga hjalp å skape og realisere noen av drømmene til jentene, hvordan de jobbet hardt og målrettet for å bedre livssituasjon for både seg selv og familien. På onsdag var det field igjen, bare denne gangen i Uhamaka. Her besøkte vi et Bonga senter og fikk en heftig velkomst med sang og dansing. Vi fikk høre hva de ulike Bonga jentene holdt på med, å fikk sett bakgårdshagen de har laget ved Bonga senteret. Senere var det klart for sport og leker med jentene. Vi hoppet tau, spilte kanonball og en type volleyball og basketball. Med et par hundre tilskuere fra barneskolen som lå ved siden av, holdt vi på i et par timer før det bar hjem igjen. Torsdagen var satt av til å besøke bedriftene til Bonga Forum jentene. De har allerede fullført Bonga programmet som går over ni måneder og har nå fortsatt på videre programmet der de hjelper hverandre med å starte bedrifter. Vi fikk besøke en salong og en liten cafe. Resten av dagen gikk til avslapping, og Bonga Forum jentene kom også for å flette noen av elevene fra Sagavoll senere.
På fredagen var det tid for en heidundrende avskjedsfest for Sagavoll gjengen, i kjent Tanzania stil. Det var lokal dans fremført av dansere fra område og litt mindre lokal dans utført av de ansatte i SEMA, inkludert oss tre… Kvelden fortsatte med en liten danse oppvisning fra Sagavoll, mat, taler og overrekkelse av gave. Vi fikk sagt ordentlig "hade" til gjengen og var takknemlige for opplevelser, samtaler og selvfølgelig veldig glade for påfyll av havregryn og «julestæsj». God førjulstid! Kristine |
Kristine
|